Psykiske problemer og søvnvansker

Anslagsvis 3 av 10 har søvnvansker, men blant personer med psykiske lidelser er tallene kanskje så høye som opp til 9 av 10. De vanligste søvnendringene ved disse sykdommene er vansker med å sovne, mange oppvåkninger, mindre dyp søvn og forstyrret drømmesøvn.

Mange med depresjon tror søvnvansker er problemet, og har derfor et overforbruk av sovemedisiner. Men det viktigste er å finne den underliggende psykiske sykdommen og behandle den – da bedres som regel også søvnproblemene.

En betydelig del av de som første gang får diagnosen insomni (søvnløshet), har symptomer på en psykiske lidelse, de vanligste er depresjon og angst. Men det er ingen automatisk sammenheng mellom søvnforstyrrelser og psykiske lidelser. Også psykisk friske mennesker kan utvikle søvnproblemer som trenger behandling. Over tid vil ofte de som fra før har en sårbarhet for depresjon eller angstlidelser bli mer utsatt for tilbakefall hvis de sover dårlig. Hos noen ser det ut som om dårlig søvn kan være det første tegnet på at en ny sykdomsperiode er i emning.

Hva slags søvnforandringer er de vanligste hos personer med psykiske lidelser?
Alle typer, dvs. vansker med innsovning og vedlikehold av søvn, tidlig oppvåkning, mindre dyp søvn, at drømmesøvnen kommer oftere og varer kortere – og vi ser også faseforskyvning av søvnen; enten fremskyndet ved at man sovner tidlig men våkner midt på natten, eller forsinket ved at man sovner sent, men kan sove til langt på dag. Den siste gruppen får store problemer med å fungere i vanlig skole og arbeidstid fordi de får for lite søvn hvis de står opp til vanlig tid om morgenen.

Hvilke psykiske lidelser kan gi dårligere søvn?
Den vanligste er alvorlig depresjon, her tyder undersøkelser på at søvnen er forstyrret hos 9 av 10 pasienter. Men også manisk depressive lidelser (bipolare lidelser), schizofreni, panikktilstander og demenssykdommer kan medfører søvnforstyrrelser. Pasienter med diagnosen schizofreni har ofte et helt spekter av søvnforstyrrelser, fra det man ser ved depresjon til mer bisarre søvnmønstre. Noen kan for eksempel sove i 18 – 20 timer hvert annet til tredje døgn. Ved mange angstlidelser er søvnsymptomene de samme som ved depresjon. En del angstpasienter har også nattlige panikkangstanfall, i så fall har de øket risiko for depresjon og selvmordsatferd. Pasienter med demenssykdommer har ofte døgnrytmeforstyrrelser; den vanligste formen kalles skumringsuro; pasientene blir urolige og forvirret utover ettermiddagen og kvelden. Mange mister også fullstendig døgnrytmen og kan ha mange innsovninger og oppvåkninger spredt over hele døgnet. Nyere undersøkelser viser at tilstander som tidligere ble kalt nevrotiske eller personlighetsforstyrrelser, egentlig er langvarige depressive eller bipolare lidelser. På et tidlig stadium viser disse pasientene også de samme søvnforandringer som ved depresjon og bipolare lidelser.

Behandling
Personer med søvnvansker og psykiske lidelser har ofte et overforbruk av sovemedisiner. Mange får ikke diagnostisert og behandlet sin psykiske lidelse fordi søvnproblemet overskygger de psykiske problemene. Dette kan føre til at søvnproblemene blir kroniske og at sovemedisinene ikke virker. Det er vist at jo lenger en depresjon er til stede før den blir behandlet, jo vanskeligere blir det å behandle den. Uten behandling øker også risikoen for at den psykiske lidelsen skal blir kronisk. Det er derfor viktig å oppdage og behandle sykdommen som ligger til grunn for søvnproblemene. Samtidig behandling av søvnvansker med ikke-medikamentelle metoder kan bedre sykdomsutsiktene ved å åpne muligheten for at pasienten får raskere virkning av den medikamentelle behandlingen og kanskje også bedre virkning av den. En av de mest spektakulære sammenhenger mellom søvn og psykisk lidelse er at det å holde en pasient våken en hel natt (søvndeprivasjon) er like effektivt som medikamenter mot depresjon – og kan også hjelpe på søvnen. Undersøkelser av hjernen med de nye magnetteknikkene tyder på at man ved å stå over en natts søvn får en normalisering av sykelig aktivitet i spesielle deler av hjernen. Dessverre får mange tilbakefall når de har sovet. Men søvndeprivasjon kombinert med andre behandlingsmetoder, har i mange studier vist seg å ha god virkning for noen. Ellers er styrking av døgnrytmen ved lysbehandling, øking av søvnbehovet (søvnrestriksjon), og å oppøve atferd som letter innsovning de beste ”sovemedisinene”.

Hvordan virker lysterapi?
Lys påvirker oss hovedsakelig på to måter; det er viktig for å styre døgnrytmen, og det kan virke antidepressivt hos mennesker som har symptomer på vinterdepresjon.

Ved hjelp av lysterapi kan man korrigere døgnrytmeforstyrrelser. Forklaringen er at lyset gjennom øynene på visse tidspunkt av døgnet stimulerer den cellekjernen i hjernen som styrer døgnrytmen. Lysterapi mot depresjon synes å virke best ved vinterdepresjoner og bipolare lidelser som følger årstidene. Men det har også vært forsøkt med god effekt ved schizofreni hvor det har gitt generell symptombedring, særlig av psykotiske symptomer. Forklaringen er sannsynligvis at mange av disse pasientene hadde tydelige døgnrytmeforstyrrelser som ble korrigert av lysbehandlingen, og at noen også hadde depresjoner.

Vår foreløpige erfaring tyder på at lysbehandling sammen med antidepressiver kan gi raskere normalisering av søvn og muligvis også raskere antidepressiv virkning, særlig hos de som har søvnfaseforstyrrelser eller en sårbarhet for depresjoner.

– Hvordan kan søvnbehovet økes?
– De fleste mennesker som sover dårlig blir ofte så slitne at de tilbringer mye tid i sengen i håp om å få sove eller å få litt hvile. Mange tror det er viktig å legge seg i god tid før midnatt, selv om de kanskje ikke sovner før langt på natt. Kanskje tilbringer de 10 timer i sengen, men sover bare 4 –5 av disse timene. På den måten får de ikke opparbeidet et skikkelig søvnbehov. Holder man seg våken en hel hatt, sover en vanligvis ikke mer enn 1 – 2 timer lenger neste natt, men man sover dypere. Det er altså ikke selve søvntiden man tar igjen, men den dype søvnen. Mennesker som sover dårlig har i regelen lite dyp søvn og mye overfladisk eller lett søvn. Søvnrestriksjon er en behandlingsmetode som tar sikte på å øke søvnbehovet og dermed den dype søvnen ved å begrense tiden i sengen til den tiden man faktisk sover, og langsomt øke den når man etter hvert sover i mesteparten av den tiden som er satt av.

– Hva er de beste rådene for å oppøve adferd som letter innsovning?
– Regler for god søvn retter seg mot de tre faktorene som hovedsakelig påvirker søvnkvaliteten: døgnrytmen, søvnbehovet og sosiale vaner og atferd. For å ta vare på døgnrytmen bør man stå opp til samme tid hver dag, og få minst en halv time med dagslys tidlig om morgenen. Og man bør unngå sterkt lys hvis man må opp om natten. For å ivareta oppbygget søvnbehov bør man roe seg ned før leggetid, ikke sove om dagen og ikke oppholde seg lenger tid i sengen enn forventet sovetid. Sosiale vaner og atferd er alle de tingene vi gjør som kan fremme eller ødelegge for god søvn. Vi fremmer søvn med et godt leggerituale, et mørkt og passe temperert soverom osv. Og vi ødelegger for god søvn om vi drikker kaffe/te på ettermiddag/kveld, er veldig aktive, eller sultne eller mette før vi skal sove.

Vinterdepresjon
– En av de mest karakteristiske trekkene ved vinterdepresjon er disse pasientenes dramatiske respons på lysbehandling. – Noen mener at det sentrale ved denne typen depresjoner er faseforsinkelse av søvnen, derfor burde lys om morgenen være bra, lys midt på dagen være virkningløst og lys om kvelden burde forverre symptomene. Men studier viser at lysbehandling er effektivt både morgen, midt på dagen og kveld, mens morgenlys oftest virker best.

– Har personer med vinterdepresjon andre symptomer enn søvnproblemer?
– Det mest karakteristiske ved vinterdepresjoner er naturligvis at symptomene kommer om høsten og forsvinner igjen om våren. Men vinterdepresjoner skiller seg også fra andre depresjoner ved at pasientene opplever tretthet og søvnbehov hele døgnet, øket matlyst og ofte søthunger.

– Har disse pasientene like god nytte av å bli holdt våken som andre med depresjon?
– Ja, søvndeprivasjon kan virke for noen i denne gruppen, men problemet er jo at symptomene kommer igjen når man har sovet. Hos pasienter hvor lysbehandling ikke kan gjennomføres, eller der resultatet er dårlig, kan både antidepressive medisiner og samtaleterapi hjelpe.

Du bør søke lege hvis:
– Hvis du tidligere har hatt depresjoner og søvnmønsteret ditt forandrer seg og blir dårligere. Det kan tyde på at en psykisk lidelse er i emning. Derfor er det viktig at både du og legen din ikke bare har søvnproblemet i tankene, men også husker at det kan ligge andre årsaker bak.

– Hvis du blir behandlet for en psykisk lidelse og sover dårlig. Søvnproblemene kan tyde på at du ikke får det utbytte av behandlingen som du skal ha. Kanskje trenger du en annen behandlingsform i tillegg, andre medisiner, eller mer av den medisinen du bruker.
– Hvis søvnvanskene fortsetter etter at du har fått behandling for depresjon og har sluttet med behandlingen. Fortsatte søvnvansker øker faren for tilbakefall av depresjonen, kanskje trenger du å fortsette med depresjonsbehandlingen litt lenger.
– Hvis du har brukt sovemedisiner i mer enn 3 – 4 uker. Utover denne tiden bedrer ikke sovemidler søvnen, så snakk med legen din som kan hjelpe deg å trappe ned sovemiddelbruken og finne et alternativ til sovetablettene.