Hva er egentlig stress?

Stress er nærmest som en folkesykdom å regne, og i vet at lysbehandling kan være gunstig i så måte. For å komme under huden på problemet krever det imidlertid kunnskap om hva stress egentlig er.

Stress er en viktig årsak til både psykisk og fysisk sykdom, såvel som mindre alvorlig sykefravær eller plager hos de fleste mennesker. Men stresset har også viktige psykologiske funksjoner, og er ikke nødvendigvis skadelig.

Tre definisjoner på stress
Stress kan sies å være kroppens svar på belastninger den ikke er kjent med. I tillegg kan stress være ytre hendelser som individet ikke har tidligere erfaring med, og som krever omfattende mestringsarbeide. Til sist sies det at stress oppstår i tilpasningsforholdet mellom en person og omgivelsene, når personen vurderer spenningen i forholdet mellom seg og omgivelsene så omfattende at tilpasningen trues.

Ut fra disse tre og litt ulike definisjonene moderne psykiatri benytter seg av, kan en tenke seg at nesten enhver hendelse i utgangspunktet kan utløse stress, men at den individuelle tolkningen og muligheten for mestring av hendelsen bestemmer om stress utløses eller ikke.

stress

Stressituasjoner
Enkelte former for hendelser, situasjoner eller påvirkninger vil nesten alltid utløse stress, uavhengig av individuell stresstoleranse. Katastrofer, ulykker, krig og grov vold omfatter ekstreme krav til psykologiske mestringsteknikker de færreste mennesker er i naturlig besittelse av. Selv erfarne soldater rammes med tiden av kampstress dersom de utsettes for krigshandlinger lenge av gangen, og katastrofepersonell opplever ofte selv akutt katastrofestress på tross av profesjonell veiledning. Ofte vil de som opplever så traumatiske hendelser kunne utvikle en stressrelatert nær-sjokktilstand, som preges av forvirring, fulgt av stor passivitet, og siden angstproblemer. Mange som opplever denne tilstanden, som også kalles akutt katastrofesyndrom, har øket risiko for senere å utvikle posttraumatisk stresslidelse, som er en alvorlig form for kronisk stresslidelse.

Det finnes også mindre dramatiske hendelser som vil utløse stress hos de fleste.
Å miste eller skifte jobb eller yrke, alvorlig sykdom, uventede dødsfall eller tap av en man har kjær, økonomiske problemer, konflikter med andre mennesker i miljøet, tap av selvfølelse, eller krevende arbeidsoppgaver kan være eksempler på slike hendelser.

Til sist vil også summen av flere mindre hendelser samlet kunne utløse stress hos mange. For eksempel problemer på jobb eller i kjærlighetsforhold, stor arbeidsbyrde, hyppige irritasjonsmomenter, søvnproblemer, miljøforstyrrelser, eller sammenfallende sykdomsepisoder.

Ulik stresstoleranse
Mennesker reagerer ulikt på stressutløsende hendelser. De mest alvorlige vil utløse stress hos nesten alle, men de litt mindre alvorlige vil bare stress noen, og graden av opplevd stress er forskjellig.

Noen er antagelig mer sårbare for stress enn andre, og kan la seg stresse stort av påvirkning som for andre arter seg lite stressfulle eller bagatellmessige. Utilstrekkelig mestringserfaring og lav tiltro til egne muligheter for problemløsning kan bidra til en slik sårbarhet. Likeledes negative tankemønstre, hvor en føler seg personlig ansvarlig for forhold som egentlig er tilfeldige, slik at spenningstilstanden overfor hendelsene øker uten noen særlig objektiv årsak. En involverer med andre ord sitt eget ansvar overfor situasjoner andre mennesker kan se på som utenfor sin kontroll, og dermed bruke mye unødig tid på bekymring.
Til sist er også en opplevd manglende kontroll over livsbelastninger, slik at disse føles overveldende og truende, en viktig årsak til stress hos sårbare mennesker. Ofte har disse vært karakterisert i psykiatrien som en type-A gruppe mennesker, som har lettere for å bli utålmodige, sinte eller har et høyt aktivitetsnivå med mye rastløshet og mindre evne til å hvile.

Andre kan ha en høy stresstoleranse. En personlig psykologi som blant annet opplever plutselige forandringer i omgivelsene som utfordringer fremfor trusler, og som har sørget for et bredere kontaktgrunnlag sosialt, kjennetegner ofte mennesker som takler stress godt. Å betrakte endringer som muligheter fremfor farer, innebærer mindre bekymring og mer positivt engasjement, og et stort sosialt nettverk gir trygghetsfølelse og muligheter for variasjon både overfor problemløsning og belastningsmønstre.
Det er også typisk at mennesker med høy stresstoleranse har en utpreget følelse av kontroll, blant annet ved positive mestringserfaringer og opplevelse av innflytelse på situasjonen.

Konsekvenser av stress
Stress virker psykisk forstyrrende, slik at evne til logisk tenkning reduseres, og det er vanlig å få problemer med konsentrasjonen. Angst og uro, rastløshet eller passivitet, sinne og frustrasjon, samt depresjonssymptomer er også vanlige psykiske konsekvenser av lavt og moderat stress.

Samlet sett er ofte disse symptomene tegn på en psykisk aktivering som forsøker å orientere seg i forandrede omgivelser, finne årsakssammenhenger, og særlig lette etter mestringsstrategier. En kan tenke seg at enkelte av konsekvensene ved moderat stress, som angst eller frustrasjon, oppstår når mestringsplanen for situasjonen synes uklar eller vanskelig.
Ved ekstremt stress ses psykologiske sammenbrudd i viktige forsvarsmekanismer, og en kan utvikle sjokk- eller angsttilstander.

Fysiologisk innebærer stress blant annet økt blodtrykk og puls, raskere pust, utvidede pupiller og endret synsfelt, store blodoverføringer fra mage or tarmer til musklene, tørrere luftveier, og økt kroppstemperatur. Binyrene vil skille ut adrenalin raskt, og vi kan oppleve kvalme eller ubehag i mageregionen. andre hormoner vil mobilisere ekstra forråd av blodsukker fra lever, eller sørge for å tilføre blodet viktige mineraler det er bruk for ved akutt energiforbruk. Et viktig stresshormon, kalt ACTH, styrer utskillelsen av mer enn 30 andre hormoner, og er den viktigste fysiologiske faktoren vi kjenner til ved strestilstander.

streset arbeid

Langtidsvirkninger
Ved alvorlige former for traumatisk stress, vil noen utvikle posttraumatisk stresssyndrom. Senvirkninger av sterkt stress kan gjennom dette angstsyndromet være alvorlige, og enkelte ganger direkte invalidiserende. Ved mer moderat stress, vil tilstanden over lang tid naturlig nok kunne medføre senket livskvalitet, eller være en kilde til angst og depresjonssymptomer.

Stress kan også medføre kroniske plager i form av magesår eller høyt blodtrykk, og svekkelse av immunforsvaret slik at en lette risikerer å pådra seg infeksjoner, allergier, enkelte typer kreft eller betennelser. Det er antagelig også en nær sammenheng mellom stress og hjertesykdommer, samt en rekke psykosomatiske lidelser som for eksempel smertetilstander i skjelettmuskulaturen.

Mestring av stress
Å oppleve forandring eller overveldelse som krever mestring er nok en del av det å være menneske i levende samspill med omgivelsene. Ved å utfordres finner vi gjennom stresset engasjement for problemløsning, og utvikler vår evne til problemkonfrontasjoner. Heldigvis vil mange former for stress snarere bringe positive erfaringer enn lidelse, men langvarig og belastende stress er ikke noe en bør avfinne seg med.

Fagfolk deler gjerne stressmestringen i to faser
Den første, som er en følelsesdominert fase, oppstår når stressnivået er svært høyt, helst i møte med en overveldende hendelse eller like etterpå.

Vår umiddelbare følelsereaksjon på stort stress vil ofte måtte utfoldes uten at vi kan eller bør påvirke den særlig. Dersom vår akutte følelsesmessige aktivering likevel er så voldsom at vi benytter psykologiske forsvarsmekanismer som er sterkt uhensiktsmessige, eller forsøker å dempe den med medikamenter eller alkohol, vil ofte psykologisk veiledning være aktuelt.

Bortsett fra ved slike bieffekter, er den følelsesmessige reaksjon på stress ikke noe som automatisk bør bli vurdert behandlet eller fjernet. Å oppleve skuffelser eller overveldelse hvor påkjenningene overstiger vår mestringsevne i øyeblikket, og siden uttrykke følelser overfor motgangen, hverken kan eller bør betraktes som upassende.

Overfor helt ekstreme påkjenninger, hvor de følelsesmessige opplevelsene er så veldige at vanlige psykiske mestrings- og beskyttelsesmekanismer bryter sammen totalt, kan hjelp være aktuelt også i denne fasen av stress. Det er likevel sjelden at vanlige livspåkjenninger gir en så omfattende følelsemessig respons at følelsene er direkte farlige eller trenger utløpskontroll.

I den neste stressfasen, som er en mindre følelsesmessig og mer problemorientert fase, kan vi derimot mer aktivt gripe inn overfor stresset.
Å forsøke å orientere seg i problemstillingen som har utløst stress, og deretter gjøre noe med selve problemet er viktig. Dersom vi for eksempel opplever en vond konflikt i omgivelsene som utløser stress bør vi altså ikke fokusere på vår egen reaksjon og de følelsene den bringer – vi bør aktivt forsøke løse eller unngå konflikten som er opphavet til reaksjonen.

Det kan virke relativt opplagt, men mange vil nok kjenne seg igjen i at mange konflikter eller problemer er vonde eller vanskelige å tilnærme seg. Det kan synes enklere å leve med stressymptomene enn å angripe opphavet til dem.
Stress kan som nevnt oppstå ved andre psykologiske fenomener enn konflikter. Ved tapssituasjoner er det for eksempel viktig i denne fasen å bearbeide sorg (særlig dersom en har mistet en man har hatt kjær), eller orientere seg for konstruktive nyvinninger som kan dekke tapet (om en skulle ha vært så uheldig å miste jobben).
Å oppleve sykdom eller handicap kan innebære å måtte lete etter tilfredsstillende måter å bære lidelsen på, eller søke riktig behandling dersom dette er realistisk.

I den problemorienterte fasen er det altså viktig å vedkjenne seg stresset som er utløst, orientere seg, og siden forsøke å løse problemet som vekker stresset. Dersom problemet ikke har noen åpenbar mulig løsning eller kan unngås, vil bearbeidelse av sorg eller avmakt kunne lindre stresset.