En fordypning i lysbehandling

Her får du en liten fordypning i temaet lysbehandling av psykiatrisk sykepeleier Randi Marie Eide.

Interessen for lys som behandlingsmetode (lysbehandling)for både psykiske og fysiske lidelser har vært økende i den senere tid. Sollys eller fullspektrumslys er viktig for menneskenes trivsel og helse. For lite eller feil lys over lengre tid skaper fysisk og psykisk ubalanse, i verste fall sykdom og nedsatt yteevne. Lys- og fargebehandling har flere tusen års tradisjoner i terapeutisk øyemed og ble brukt allerede i oldtidens Hellas og Egypt.

I 1903 fikk den danske forskeren Nils Ryberg Finsen Nobelprisen i medisin for sin epokegjørende behandling av hudturberkulose ved hjelp av lys. På 1920- og 30-tallet forsket Harry Riley Spitler på lys og farger og behandlet med hell ulike somatiske lidelser. Forskningen de siste ti årene har gitt oss forståelse for at lys og mørke griper inn og styrer mange fysiologiske prosesser. Mange anser lysbehandling som fremtidens medisin, og interessen for lys som behandlingsmetode er økende.
Artikkelen diskuterer tre av de viktigste formene for lysbehandling som finnes i dag: Hvitt-lysbehandling, Downings lysbehandling og Brief Strobic Photostimulation.

Behandling med hvitt lys:
Hvitt lys er den best dokumenterte og mest anerkjente lysbehandlingsmetoden og brukes særlig ved vinterdepresjoner. En person med vinterdepresjon plages av nedstemthet, lite energi og tiltakslyst i mørketiden. Det er også vanlig med en sterk lyst på søtsaker og et økt søvnbehov med redusert søvnkvalitet. Diagnosen vinterdepresjon og dens handlingsmetode ble første gang beskrevet av den amerikanske psykiateren Normann Rosenthal i 1984.
I Norge har det vært forsket på denne metoden både ved universitetene i Tromsø og Bergen, samt på Aker sykehus, Divisjon psykiatri. Andre forskingsresultater tyder på at flere grupper – spesielt eldre med forskjøvet søvnmønster, skiftarbeidere og personer med tidsforskyvning (“jet lag”) – kan ha nytte av behandling med hvitt lys. Både kvaliteten og kvantiteten på lyset er viktig. Lyset må avgi minimum 2500 lux, og en behandlingsserie på ca. seks til 10 ganger à to timer vil være en effektiv hjelp for de som har problemer i mørketiden. Det er imidlertid viktig først å bli undersøkt av lege eller annet helsepersonell for å få den rette behandlingen.

Downings lysbehandling:
Downings lysbehandling er mindre kjent enn behandling med hvitt lys og ble utviklet av den amerikanske optometrist John Downing. Downings teori går ut på at mange mennesker har en ubalanse i det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet. Dette medfører at en enten har for sterk sympaticus-påvirkning eller for sterk parasympaticus-påvirkning. Det sympatiske nervesystemet setter kroppen i beredskap og blir aktivert når det oppstår farer, f.eks. ved å øke utskillelsen av adrenalin. Det parasympatiske nervesystemet virker stort sett motsatt. Det sørger bl.a. for aktivitet i indre organer når kroppen er i ro.
Downings metode går ut på å eksponere klienten for lys fra et spesielt apparat. Lyskilden i apparatet er en gassblanding som tennes og slukkes slik at lyset blinker. Lysets sammensetning i henhold til elektromagnetiske bølger ligger tett opp mot solens spektrum. I tillegg brukes fargede filtre, slik at det opereres med 11 farger pluss hvitt lys.

Downing hevder at de røde og gule fargene stimulerer det sympatiske nervesystemet og at de blå og fiolette gir en parasympaticusstimulering. Hans behandling går derfor ut på å la klienter med en overdreven sympaticuspåvirkning se på farger fra den motsatte enden av spekteret, det vil si blått eller fiolett, mens klienter med overdreven parasympaticuspåvirkning behandles med røde og gule farger.
Den vitenskapelige forklaringen på lysets virkninger i hjernen er beskrevet av John Downing i en artikkel som er gjengitt på slutten av dette innlegget.

Brief Strobic Photostimulation, BSP.
Brief Strobic Photostimulation, BSP, er en videreutvikling av Downings behandlingsmetode og ble utarbeidet av den amerikanske kliniske psykologen Steven Vazquez, Ph.D.
Vazquez fant ut at når han snakket med pasientene om deres problemer under lysstimulering, syntes det som den enkelte farge stimulerte til bearbeiding innenfor spesifikke psykiske områder. Han erfarte for eksempel at rødt virket opphissende både i aggressiv og seksuell retning, mens grønt virket beroligende. I tillegg fant han også at hver farge har sitt referanseområde i kroppen, noe som er til hjelp ved bearbeiding av psykosomatiske plager.

Basert på Vazquez’ arbeid synes det som om farger kan styre pasienter i retning av temaer de har problemer med eller ønsker å snakke om. Dette kan være avhengig av hvilken assosiativ betydning fargen har for pasienten. Hvis for eksempel en positiv opplevelse er knyttet til fargen, kan det muligens stenge for at eventuelle problemer blir bevisste for klienten.

Videre fant Vazquez ut at man ved å endre blinkefrekvensen kan påvirke hjernebølgene. Frekvenser i teta-området, 4-8 Hz, letter bevisstgjøring av fortrengte minner. Stimulering i beta-området, over 12 Hz, gir fokus på her-og-nå-situasjonen. BSP omfatter bruk av rytmisk blinkende farget lys til øynene, mens terapeuten guider klientens oppmerksomhet mot et ønsket mentalt innhold. Det er kjent at blinkende og farget lys ofte kan bringe hjernen i en spesifikk bevissthetstilstand. Forskjellige farger tenderer – som nevnt – til å gi tilgang til forskjellig psykologisk innhold og blir brukt avhengig av klientens mål for behandlingen.

Ved å velge spesifikke farger og blinkehastighet kan en oppnå nøyaktig det ønskede resultat. Dette skjer fordi blinkende, farget lys hjelper til å få tilgang til hjernebølgemønstret som bringer frem ulike tilstander av bevisstheten. Den kliniske erfaringen er meget positiv og viser at BSP gjør den terapeutiske prosessen lettere, raskere og tryggere.

Vi så at hvitt lys har som mål å justere døgnrytmen i forbindelse med vinterdepresjon. I BSP er det klientens psykologiske fokus som er hovedfaktoren for å få til et målrettet spesifikt resultat. BSP kan anvendes til en hel rekke problemer. I psykoterapi kan metoden brukes ved depresjon, angst, rusmiddelavhengighet, etc. Ved å bruke BSP mot stressdelen av sykdommer kan et vidt spekter av problemer avhjelpes, for eksempel fysisk smerte, nedsatt bevegelighet og så videre. Metoden har også vist seg å hjelpe på lærevansker og prestasjonsangst. BSP øker kreativiteten og gir tilgang på positive krefter hos klienten. Dette fører til at personen får et liv som i større grad blir preget av gode krefter og positiv livsutfoldelse. Dette fører igjen til en økt toleranse for tilværelsens mørke sider og skaper således bedre balanse mellom lys og mørke.

En annen fordel med BSP er kombinasjonen mellom lysets intensitet og terapeutens spørsmål. Når en sitter i et mørkt avlukke, er det ofte lettere å komme i kontakt med følelser, å åpne seg, gråte og komme inn på temaer som virker skremmende. Klienten trenger ikke å bruke krefter for å beholde fasaden eller tenke på utseendet og sminken. Samtidig er terapeuten så nær at kontakten oppleves som god for klienten, uten at det skaper avhengighet til terapeuten. Kontakten er trygg, men også krevende, fordi den består i å være ærlig mot seg selv, dvele ved følelser og tore å kjenne på dem. Prosessen er imidlertid ikke mer krevende enn at klienten selv styrer graden av følelsesmessig intensitet.

Dr. Vazquez har også benyttet øyebevegelsesmønstre sammen med lysstimulering. Øyebevegelsesmønstre har vært brukt i psykoterapien over lengre tid og ble først utforsket av psykoterapeuten dr. Wilhelm Reich i 1930-årene. Disse bevegelsene blir brukt til å gjøre bearbeiding av følelser lettere i en behandlingssituasjon med BSP. Hver visuelle bevegelse har en unik anvendelse og målsetting, avhengig av klientens ønsker med behandlingen. BSP kan også brukes til å tyde meninger av drømmer!

Norsk Forening for Lysstimulering
Både hvitt-lysbehandling, Downings lysbehandling og Brief Strobic Photostimulation brukes i dag i behandling i Norge. Det finnes god empirisk erfaring med behandlingsformene, men forskningen er ennå mangelfull. Likevel er det et håp om at den økende populariteten lysbehandling har opplevd de siste årene vil føre til videre forskning. Men den økende populariteten bringer også med seg en økt fare for at useriøse aktører kommer på banen. Fordi lys er så lett tilgjengelig, kan hvem som ta det i bruk og kalle det terapi. For å sikre videre seriøs og positiv utvikling for lysbehandling, har en gruppe fagpersoner som interesserer seg for og arbeider med lys gått sammen og dannet Norsk Forening for Lysstimulering. Foreningen består av terapauter og forskere med minimum 3 års høgskoleutdanning innen relevante fag som medisin , tannmedisin, psykologi, pedagogikk, sykepleie osv.. Medlemmene har som mål å spre kunnskap om biologiske rytmer og om bruk av både farget og hvitt lys som behandlingsmetode.

Det kommer nå en ny lysmaskin for farget lys på markedet med navn Photonwave. Denne er både mer skånsom og mer effektiv, d.v.s. en kan sitte kortere tid av gangen, for eksempel istedenfor 20 min. er det nok med syv – ti minutter, og antall behandlinger kan reduseres.

Hjernefunksjonen : Et fotobiotisk system (Trenger lys for å leve)
Hjernen krever en vedvarende, intens, periodisk fotostimulus gjennom øynene og det nevrovisuelle systemet for å opprettholde en høy yteevne. Når synlig lys treffer øyets retina blir det gjennom en fotokjemisk prosess omdannet til nerve energi som produserer en fotonevrologisk strøm. Denne elektriske strømmen går gjennom den optiske nerven til hvert eneste område i hjernen i det den stimulerer de fleste sidene av hjernens funksjoner. Denne periodiske lysstimulus hjelper oss med å bestemme våre circadianske* rytmer som regulerer hjerne/kropp kjemien. Det hjelper til med å opprettholde sunne emosjonelle reaksjoner og holder mentale evner på sitt optimale nivå.

En stor del forskning tyder på at lys som opptas visuelt er et hovedstimulus for hjernen som skaffer oss helse, lykke, mental opplysthet, følelsesmessig styrke, energi og ro.

Nevrovisuell evne : Lysoppfattelse
Den optiske nerven, som leder den fotonevrale strømmen gjennom dens første stadier inn i hjernen, er meget mottakelig overfor trykket i cerebrospinalvæsken (CSF) som omgir den. Mange ikke-medisinske forhold slik som stress, følelsesmessig trauma, små hodeskader, dårlig/feil lysbruk etc., kan øke CFS-trykket på den optiske nerven og dermed svekke den optiske nervens ledningsevne av den fotonevrale strømmen. Dette minsker hjernens energimottak som den trenger for å virke tilstrekkelig. Dette igjen forårsaker hjerne/sinn ubalanser og skaper en rekke forskjellige funksjonelle mangler. Dette kan inkludere lærevansker, dårlig konsentrasjon, dårlig minne, mangel på motivasjon, irritabilitet, hyperaktivitet, søvnvansker, tretthet, hodepine, dårlig balanse-evne og koordinasjon, stress, redsel, frykt, forvirring, depresjon, vanskeligheter med kommunikasjon, sosial tilbaketrekking og tristhet.

Evnen til å oppfatte lys, selv om den er i de nedre nivåer av fysiologisk normalitet, kan økes til nær det optimale ved å stimulere de retino-hypotalamiske nervebaner. Dette gjør disse banene mer mottakelige for overføring av de fotonevrale impulsene. Synlig lys i seg selv blir brukt som en stimulus fordi disse banene er laget for spesifikt å reagere på lys. Imidlertid, når normalt lys, som omgir oss, treffer retina, produserer dette ikke den ønskede reaksjonsstimulus. Dette blir bevist av det faktum at tilstanden kan utvikle seg til tross for at en lever i normale lysomgivelser.
Circadianske = circa dia = ca. 24 timer

Downingteknikk for nevrosensorisk utvikling : Mekanikk
i løpet av de siste 60 år har det blitt oppdaget at disse fotonevrale banene kan bli reaktivisert kun ved stimulus av spesifikke lysbølger. Hvitt lys, som inneholder alle lysbølger av synlig lys, må brytes ned til spesifikke isolerte bølgelengdebånd som lager spesifikke farger. Elleve bølgelengdebånd har blitt isolert som effektive stimuli. Disse fargene går gjennom hele spekteret fra rødt til fiolett. Hver farge har forskjellig energi som er karakteristisk for den fargen. Tilsvarende utløser disse fargene tappenes spesifikke nervefibre og tilsvarende ulike reaksjoner i hjernen. Fargen på fotostimulusen varierer for hvert individ avhengig av det spesielle avviket fra det optimale.

Downingteknikkens nevrosensoriske stimulering består således å sitte i et mørkt rom og fokusere synet/blikket på linsen i et optisk apparat som sender ut fargens nøyaktige bølgelengde. Ny optisk teknologi har økt effektiviteten på det nåværende instrumentutvalget for nevrosensorisk stimulering. Den vanlige tidslengden på en stimulering er fra 3 til 5 20-minutters sesjoner pr. uke av et totalt antall på 20 til 60 sesjoner, avhengig av den evnen til lysopptak som det enkelte individ har.

Den fotiske stimulus aktiverer på nytt ineffektive nervefibre i de fotonevrale banene. Dette øker nerveledningsevnen som sørger for mer tilstrekkelig nerveenergi i alle områdene i cerebrum (hjernen), og stimulerer til raskere og bedre reaksjoner.
Downingteknikkens nevrosensoriske utvikling bruker øynene som en direkte sensorisk tilførsel for å reprogrammere hjernen til en bedre yteevne. Dette skaper forbedringer i den intellektuelle, mentale, følelsesmessige og fysiske velbefinnende tilstand for den enkelte.

Lumatron livsenergistimulator
Dette er navnet på det apparatet Dr. Downing utviklet for Downing teknikkens nevrosensoriske utviklings- og stimulerings sesjoner. Det er en fargespesifikk lysmaskin som produserer blinkende farget lys og som kan innstilles på elleve forskjellige bølgelengdebånd. Dette optiske apparatet stimulerer den nevrovisuelle banen og de fleste delene av hjernen i mens det øker livsenergien. Lysmaskinen ble utviklet fra Dr. Downings årelange forskning på lysets fysikk, den nevrofysiologiske persepsjon (oppfatning) og effekten av lyspersepsjon og opptak på de menneskelige funksjoner. Selv om Dr. Downing er optometrist, er denne lysmaskinen, Lumatron L.E.S., et ikke-medisinsk apparat. Den er ikke utviklet for spesifikt å påvirke noen spesiell sykdom, symptom eller patologisk tilstand. Denne maskinen blir heller brukt sammen med Downingteknikken for å virke inn på et individs totale livsenergi, og til å balansere forandringene til alle de biologiske rytmene som virker i et individ.